Medlemsmøte 1 2024

Referat medlemsmøtet 19.02-23

Til stedet: 40 medlemmer kom, og de fleste fra styret var representert.

Johanne og Torill var våre guider for kvelden.

Vår gruppe hadde Torill, hun er operaens tidligere operasanger. Hun startet med å fortelle at i Norge har ballett eksistert i over 200 år. I begynnelsen av forrige århundre var det fem teater her i byen. En folkeforlystelse!! Felles for alle var at det var kostbart og drive og det endte ofte med konkurs eller brann. I 1958 ble operaen en institusjon som lå i operapassagen på Youngstorget i folketeaterbygningen, styrt av Operasjef Kirsten Flagstad, som er foreviget i en skulptur plassert på Kirsten Flagstads plass 1. Ballett og opera har i dag lik status og det settes opp like mange forestillinger av hver kunstart.

I 1999 bestemte stortinget at vi skulle få et nytt bygg. Et felles eierskap med horisontalt tak.

Operaen fremstår som et gigantisk puslespill av kolossale marmorblokker av italiensk marmor av typen «Bianco Carrara» la Facciata. Bygget er definert som et kunstverk og er det yngste fredede bygg i Norge. Man får lov til å besøke alle deler av kunstverket -på eget ansvar.

Romber «isbre» av Olafur Eliasson Tysk Eik «strandkanten» i Bjørvika Et kunstverk i foajeen av Olafur Eliasson som forestiller en Isbre. Et integrert kunstverk som dekker veggen rundt og skaper kanskje noen av verdens flotteste toaletter. Romber som presser seg nedover med all sin tyngdekraft og blir til sammenklemte former hvor lyset symboliserer fargen av tykk is. Denne veggen i operaen inviterer naturen inn og operaen ut.

Operaen har 600 ansatte pluss mange på freelance kontrakter. Vi regner ca. 2000 mennesker innom i løpet av et år. Operaen er en lærebedrift og har flere lærlinger i alle avdelinger. Konseptet er at alle er tett på der det skjer. Nærhet til produksjonene.

-Eika i foajeen er fra Amerika. Formen er inspirert av strandkanten i Bjørvika. Malen (inni etasjene) symboliserer hjerte og sjel. Organisk, varmt og kvinnelig, i møte med hard og kald is. Bølgeveggen har en viktig akustisk funksjon sammen med taket som virker lyd dempende. Denne veggen i operaen inviterer naturen inn og operaen ut. Treklynger» abstraksjon av naturen Operaen er et transparent og monumentalbygg. Man kan bevege seg gjennom bygget fra alle kanter.

-Kombinasjonen av ulike elementer, som tyngdekraften som presser ned -ble det skapt klyngesøyler i et rom uten noe horisontal eller vertikaler som støttebjelker. En konstruksjon av «treklynger» som skal abstrahere naturen.. Søylene er støpt i betong og har en bærende effekt. -Hjørner, flater, materialer og lys inviterer til lekenhet og bevegelse i bygget, disse flatene representerer alt det som foregår inni dette enorme folkehuset. -En Kuriositet i gulvet er Norges geografiske oppmålings fastmerke.

Operaen er et transparent og monumentalbygg. Man kan bevege seg gjennom bygget fra alle kanter. Et massivt hus som er delt inn i 3 deler. Bakre del kalles for «maskineriet», her foregår alt av den kunstneriske produksjon (kostymer, sceneverksteder, treningssaler, varemottak med enorme dører til inn/ut transport av store sceniske effekter og hele produksjoner) Man kan få et innblikk i «maskineriet» fra gateplan og fra Munch brygge, kan man titte inn på nationalballettens øvinger. Det «pulserende hjertet» midtbygningen. Her finnes så mange tekniske finesser hvor interiør og eksteriøret er med på å løfte lydbildet. Alt man ser inne er akustiske elementer. I det pæreformede rommet spres en demokratisk lyd. Etterklangstiden er på 2.1 sekunder, som er veldig sjelden kvalitet. Det finnes bare én operasal i hele verden som har bedre etterklang enn i Bjørvika, nemlig i Buenos Aires. «Smultringen» rundt lysekronen er senket fra tak og mellomrommet her skaper etterklangstiden. Operaen kan huse alt fra akustiske intimkonserter, til større og mer lydhøre konserter uten at det påvirker lydbildet. Man opplever teksttydelighet. Det er gode siktelinjer for ballett. Vakkert med ammoniakkdampet eik fra Moseldalen i Tyskland, tekstskjerm, 1400 sitteplasser og orkestergraven er en del av scenebildet. Lysekronen er også et akustisk element og er 8,5 tonn tung, Hadelandglassverk har skapt «iselementer» til kronen. Ved siden av hovedscenen ligger 3 ulike scener på 240 m2 tett på hverandre. På hovedscenen. Snorloftet befinner seg 26 meter over scenegulvet, og 18 meter under havoverflaten finner du maskineriet som beveger scenegulvet med presisjon på en tiendedels millimeter. Og over scenen finnes et teknisk og høykvalitetsgulv dansegulv i 4 deler. Gulvet er det samme man har i treningssalene for ballettdansere. Dette gulvet kan settes sammen i løpet av kun ti minutter, helt lydløst. Vi lot oss imponere av robotgulv, gigantiske hydrauliske motorer og avansert teknologi få andre teatre i verden kan vise maken til.

Fun facts om Tutu: ― Den består av 35 meter med tyll. ― Den har 14 lag. ― Det tar 60/70 timer å lage.

Så begynner foredraget til arkitekt Marianne Sætre.

― En utrolig drøm om må kunne sette seg på huk å stikken hånden i vannet var den drivende tanken som ble en av de viktigste i skapelsen av monomentalbygget.

Marianne kom til Dronninga landskap i mars 2020 etter 26 år i Snøhetta. Marianne har lang erfaring med konseptutvikling prosess og prosjektledelse. Hun hadde ansvaret for uterommet rundt operaen. Kjetil Thorsen grunder i Snøhetta, pluss en liten gjeng, tegnet ny opera i Bjørvika. Snøhetta tegner nå flere operabygg rundt om i verden. Skapelsesdialogen besto i å tenke og resonner rundt hva et monumental bygg er. Den skulle bli et møte mellom arkitektur og by/landskap.

Om operahuset

• Bygging vedtatt av Stortinget i 1998. Det norske arkitektkontoret Snøhetta har designet huset. Første spadetak i 2003, operahuset ble innviet 12. april 2008.

• Hovedscene 2000 kvadratmeter, 28 meter bred scene, 16-20 meter dyp, 26,5 meter høy. 14000 seter

• Scene 2 652 kvadratmeter. 20 meter bredd scene, 13 meter dyp, høyde 12,5 meter. 360 seter.

Marianne fortalte mer om de spennende tankene i skapelsesprosessen. Hva om operaen er et landskapsrom man får lyst til å være i? -Den besnærende tanken ble en sterk drivkraft gjennom hele prosessen. I overført betydning er landskapet viktig med tanke på det kollektive. Man får flere med på reisen med å være generøs og inkluderende. Ideen hadde en så generøs kraft i seg, som en elv, hvor alle skjønner hvor endepunktet er. Et bygg som er noe mer enn bare ett bygg. Et landskap som renner ut i fjorden. Og drømmen de først hadde om å stikke hånden ned i fjorden ble etter hvert manifestert til virkelighet

Tankeprosessene i utformingen av detaljene kunne forklares eksempelvis gjennom sceneteppet. Et ufattelig kunstverk av et teppe designet av den amerikanske kunstneren Pae White, som forestiller sammenknudret sølvpapir. Dersom man zoomer inn på de små tråene i teppet, forstår man oppbygningen av de medvirkende detaljene av konstruksjonen av det store bildet i prosessen.

Operaen er et perspektiv av et integrertkunstverk. Sceneteppet, fasaden rundt toalettene, marmortaket og scenetårnet. Marianne har arbeidet mest det utvendige som tak, og området rundt. Det er scenetårnet, og inni der finner du et intrikat system av vaiere, bevegelige scenegulv, hydraulikk, systemer for projeksjon og animering, samt radiostyrte sceneelementer som kan kontrolleres med lydløs millimeterpresisjon. Den metallkledde fasaden på scenetårnet, er det andre ytre og monumentale kunstprosjektet i operaen, og omslutter de 600 ansattes ulike funksjoner. Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget en aluminiums kledning på 6.000 kvadratmeter i samarbeid med Snøhettas arkitekter. Et repeterende mønster er faktisk vevbindinger med inspirasjon fra et håndkle, omformet til konkave og konvekse groper og topper.

― Suksess kriteriet nr. 1 var etterklangstiden bestilt av staten, utført av Snøhetta. Stortinget bestilte lyd som skulle være lang, romantisk og nordeuropeis

― Hva er et monumentalbygg? Preposisjoner som i, under, over, gå på, være inni, et

landskap, ved siden av, er alle en inspirasjon til bevegelse.

Taket må bli en del av kunstverket! Takket være Thorsen ble det til. 20 mill. ble bevilget til utviklingen av taket. Taket treffer vannkanten. Taket og forplassen er en marmorplate på 19.000 kvadratmeter og 33.000 enkeltsteiner er kanskje det mest ambisiøse kunstprosjektet i operaen. Taket er like stort som rådhusplassen. Kunstverket er barn av sin tid. Et 90 talls bygg med langt slakt tak som ingen har sett maken til. 200 meter langt som utfordret reguleringsplanen.

Det er en tredeling av bygget, «maskineriet, hjertet og flåten» I tillegg er korridoren bak scenene er en kjempestor betongvegg er både akustisk skille og er en brannvegg. Back of house The High Way.

Bølgeveggen inni er akustisk og buktende instrument som definisjon av hva operaen er, og skaper et skille og et møtepunkt med strandlinjen i Bjørvika. Alt som er under foajeen, er vann. Det står på en «flåte». Hovedinngangen skal knytte bygget til byens sentrum og ønske folk velkommen inn.

Kuriositet var toalettene som er det første folk møter. Dersom man lager de vakreste i verden, er det ok. Olafur og ingen andre kunne løse oppgaven. Med krystallinsk struktur som uttrykker tyngdekraftens prosess. Arkitektur møter kunst, arkitektur møter by. Prosjektet var en frimerkeregulering, akkurat frimerket, og ikke en krone mer. Bjørvika ville ikke eksistert uten operaen.

Bygget er en destinasjon for sosialisering, en identitet for Oslo. Hva er det man tar bilder av?

Det var mange engasjerte spørsmål fra medlemmene. Foredraget var så kompleks og fylt med stor kjærlighet til prosessen og tankene bak, at det vanskelig lar seg gjenskrive. Det var så spennende å høre på at man tidvis satt og holdt pusten, mens Marianne forklarte om det fremskridende prosjektet. Man fikk høre om hvordan hele Bjørvika ble tilpasset operaen, med operatunellen, infrastrukturen, tomten foran børsen, vannspeilet og Deichmann og barcode.

Tusen takk til Marianne Sætre som skapte en uforglemmelig aften for oss!