Medlemsmøte 6 2024

 Referat fra Ballettklubbens julemøte

                                                      Stipendutdeling                                                                         

Thon Hotell Opera kl.17:30 mandag 25.11.2024Påmeldte 36 og alle kom

Referent: Hilde

Ballettklubbens høstmøter: Samhold, inspirasjon og minneverdige øyeblikk

Vår leder, Iver Anton, ønsket alle hjertelig velkommen og innledet med gode nyheter om den nye billettordningen i Operaen og reflekterte over høstens gode medlemsmøter.

JulestemningEt av årets høydepunkter var May Helens musikalske innslag med fiolinist Benedikt Weidemann fra operaorkesteret. Han trollbandt oss med utdrag fra Bachs Juleoratorium og tradisjonelle julesanger. Neste år planlegger vi å dele sanger på forhånd, slik at vi kan synge med 😊

Mat og felleskapTakket være Annikens nøye planlegging med Thon Hotel, startet kvelden med deilige focacciaer. En forsinkelse grunnet dansernes dedikasjon ga oss et innblikk i ballettens krevende hverdag. Selv med en skadet fot leverte Daniela en fantastisk opptreden. Det var nok mat og spiste oss gjennom kvelden og avsluttet kvelden med kjempegode petit fours og kaffe.

Daniela Cabrera: Drømmer og dedikasjonNestleder Cecilie Stuberg introduserte fjorårets vinner, Daniela Cabrera, som delte hvordan stipendet støttet hennes videreutdanning i Italia og undervisning i Frankrike. Opprinnelig fra Cuba, drømmer hun om å danse hovedrollen i Giselle og ser frem til roller som Clara i Nøtteknekkeren og Don Quixote med Josh Nagaoka.

             Alex Cuadros Joglar: Årets Stipendvinner 2024

Stipend begrunnelse:

Alex Cuadros Joglar, årets stipendvinner, kommer fra Spania og startet i Nasjonalballetten Ung høsten 2018. Allerede samme måned debuterte han i forestillingen Tett på Nasjonalballetten, hvor han danset August Bournonvilles Pas de sept fra Folktales sammen med blant andre fjorårets stipendvinner, Daniela Cabrera.

Med en solid utdanning fra Real Conservatorio Profesional de Danza Mariemma i Madrid og Royal Ballet School i London, ble han ansatt i Nasjonalballetten høsten 2019. Siden da har han utmerket seg i både klassiske og moderne forestillinger.

Høydepunkter inkluderer:

• The Hamlet Complex (2018) og opptredener på Operataket under pandemien.

• Solor i La Bayadère (2022), danset med Yolanda Correa som Nikya.

• Prinsens rolle i Askepott (2023) med Melissa Hough.

• Fremragende prestasjoner i Light of Passage av Crystal Pite, Tornerose av Christian Spuck, og Nothing Personal av Alan Lucien Øyen.

• Flere roller, inkludert Nøtteknekkerprinsen, i Nøtteknekkeren (2023).

• En emosjonell forfremmelse til solist under Stop Motion av León og Lightfoot i februar 2024.

• Fantastisk presisjon i Jewels (2024) i sekvensen Rubies med Whitney Jensen.

• Deltakelse i Jo Strømgrens Sigma, nylig avsluttet.

Alex har gjort et sterkt inntrykk med sin musikalitet, presisjon og allsidighet. Bare 25 år gammel har han allerede vist en imponerende karrierevei, og vi gleder oss til å følge hans videre utvikling.

Vi er stolte over å kunne hedre en så talentfull danser med Ballettklubbens stipend for 2024.I forbindelse med utdelingen ble Alex overrakt et diplom, nøye utformet av klubbens økonomiansvarlige, Marius Aabø.

Alex delte historier fra sin karriere som berørte oss og illustrerte kompleksiteten i livet som profesjonell danser.

Blant annet beskrev han en opptreden i La Bayadère med Yolanda Correa, hvor han danset gjennom nervøsitet og neseblod – en situasjon som ble en illustrasjon på scenisk tillit og støtte. Yolandas beroligende ord, «You can bleed all over my dress, don’t be afraid,» fremhevet samholdet og profesjonaliteten som preger ballettens verden.

I 2024 danset Alex rollen som prinsen i Askepott med Daniela, og han briljerte i Balanchines Diamonds, hvor han delte scenen med Whitney Jensen. Han beskrev stykket som en oppvisning i teknikk og eleganse, og han elsker på den dramatiske og «show off»-kvaliteten i Balanchines koreografi. I kontrast til dette nevnte han sin rolle i Stigma, hvor han formet karakteren gjennom en kombinasjon av fysisk utholdenhet og dyp emosjonell innlevelse.

Alex delte også sine refleksjoner over ulike koreografiske stiler som har påvirket hans kunstnerskap. Kyliáns verk i Nederland har vært en sentral inspirasjon, mens William Forsythes koreografier utfordrer både kropp og sinn på måter han finner ekstremt givende. Videre trakk han frem sitt møte med samtidskoreografer som Crystal Pite og Alan Lucien Øyen, som begge har bidratt til å forme hans kunstneriske uttrykk.

Under en spørsmålsrunde fra publikum avslørte Alex at hans minst favorittbevegelse er tour à la tête på kne, på grunn av den krevende balansen det innebærer. Til gjengjeld uttrykte han en dyp kjærlighet for alle typer hopp, som gir ham en følelse av frihet og mestring.

Alex ser frem til kommende utfordringer, inkludert hans tolkning av Don Quixote, en av hans drømmeroller, og Manon. Gjennom alt han gjør, bringer Alex en autentisitet og dybde som ikke bare viser hans tekniske dyktighet, men også hans evne til å bevege publikum på et emosjonelt plan. Han er ikke bare en danser, men en kunstner som kontinuerlig søker å utvikle seg, og hans dedikasjon inspirerer både kolleger og publikummere.

En kveld fylt med stjernestøv

Et av de mest minneverdige øyeblikkene under vårt julemøte var besøket av Silas Henriksen. I 2008 mottok nemlig Silas Ballettklubbens reisestipend. Den gang var det Nasjonalballetten som nominerte stipendvinneren på vegne av klubben, men denne kvelden var ekstra spesiell for Silas. Han uttrykte stor glede over atmosfæren i klubben, som han beskrev som enda mer varm og personlig enn han hadde opplevd tidligere.

Silas og Alex, som også er partnere privat, delte rørende og inspirerende historier om deres felles reiser, utfordringer og samarbeid. Deres sterke bånd, både på og utenfor scenen, illustrerer hva ekte støtte og partnerskap betyr i et krevende kunstnerisk liv.

Silas trollbandt oss med sine refleksjoner om arbeidet med Stigma. Han beskrev hvordan stykket dykker ned i komplekse følelser som angst, eksponering og utenforskap, samtidig som det undersøker hva det innebærer å være mann i dagens samfunn. Daniela spilte også en nøkkelrolle i denne kreative prosessen, og sammen skapte de en forestilling som kombinerte intense emosjonelle dybder med sterke visuelle kontraster. Han delte også sin opplevelse av å jobbe med Jo Strømgrens koreografier. Med sin særegne blanding av fysisk krevende bevegelser og dyp mening, beskrev Silas hvordan verkene fanger essensen av menneskelige erfaringer – spesielt følelsen av å søke aksept og tilhørighet. Han reflekterte over publikums rolle i en forestilling, og hvordan deres energi kan både løfte og forstyrre øyeblikket. Ekte tilstedeværelse fra publikum kan forsterke hele opplevelsen, mens små distraksjoner, som en ringende telefon, kan trekke ham ut av flyten.

En fascinerende detalj fra Stigma var hatten Silas bar i sluttscenen. Inspirert av en Nerdrum-estetikk, symboliserte den universelle spørsmål om menneskets natur og tilværelse. Han beskrev hvordan kostymene i første akt var nesten catwalk-inspirerte, mens andre akt utforsket dypere eksistensielle temaer. Hele prosessen med å skape forestillingen var både krevende og dypt givende.

Silas delte også minner fra barndommen, da han elsket å kle seg ut og opptre – en interesse som hans far oppmuntret ham til å forfølge gjennom ballett. Dette ga et personlig og rørende innblikk i hva som drev ham til scenekunsten.

Gjennom kvelden fylte Silas, Alex og Daniela rommet med historier, humor, og en varme som smittet over på alle. Vi fikk anledning til å stille spørsmål, som de svarte på med oppriktig interesse og nysgjerrighet tilbake. Kvelden var en påminnelse om ballettens kraft til å uttrykke det ordløse og skape magiske øyeblikk som lever videre lenge etter at sceneteppet har falt.

Takk til Daniela, Alex og Silas for at dere lagde så magisk stemning i klubben vår

Hilsen styret i Ballettklubben