Medlemsmøte 1 2025

Medlemsmøte 1

04.02.2025 i prøvesal 4

Påmeldte 44 oppmøtte 37

Referent Hilde Bruvold

Gjest: Fredrik Rütter

Iver Anton åpnet kvelden med refleksjoner fra høstens møter og stipendutdeligen og snakket litt om tankene videre for Ballettklubben.

Når en mann blir en levende del av historien

Norsk ballett er en ung kunstform. Der hvor store europeiske nasjoner har århundrer med tradisjon, har Norge bare noen tiår med profesjonell ballettutvikling bak seg. Men en levende historie trenger ikke nødvendigvis å være gammel – den kan også være nær, pustende, formet av mennesker vi kan møte, lytte til og lære av.

Fredrik Rütter er en av disse menneskene. Han har fylt 80 år og det er ikke til å tro. Han har ikke bare vært vitne til norsk balletts utvikling – han har vært en del av den, en drivkraft, en bro mellom epoker. Han har danset gjennom dens formative år, kjent kampene for anerkjennelse, vært på scenen med pionerne og sett hvordan nye generasjoner har båret kunsten videre.

Så når han entrer rommet, er det ikke bare han som er til stede. Med seg bringer han et helt livs erfaring, en hel ballettnasjons minner – fra de første, famlende stegene mot et nasjonalt kompani, til dagens profesjonelle scene. Og denne kvelden i Ballettklubben var han ikke bare tilbake i rommet, men også i minnene, i bevegelsene han aldri har glemt, i historiene han har gravd frem med en lidenskap som kunne få enhver formidler til å stoppe opp i beundring. Selv sluttet jeg å notere på et tidspunkt.

Han har besøkt Operaens Ballettklubb flere ganger, alltid med historier som danser mellom humor og refleksjon.

• 23. november 2015: 35 års jubileumsfest på Thon Hotel Opera. Besøk av Fredrik Rütter som orienterte om dansens utvikling i Norge,

• 9. september 2010: 30-årsjubileum i Folketeatret. Omvisning og mimrekveld med Bjørn Simensen, Frederik Rütter, Guri Pahle Glad og Espen Giljane.

• 23.oktober 1987 Kristian Lange intervjuet Fredrik Rütter.

Fra ballkort til ballettsolist – en vei tegnet av dans

Fredrik Rütter ble født i Bergen i 1945, i en tid hvor gutter ikke ble dansere. Men skjebnen – eller kanskje snarere foreldrene – førte ham som fireåring til Svaes Danseskole sammen med sin søster Inger Johanne. Derfra var veien tegnet i rytme og steg. Han konkurrerte i selskapsdans, ble Norgesmester i 1957 og skapte overskrifter i avisene. Kanskje var det derfor han slapp unna mobbing – dans var ikke noe rart, det var noe stort.

En tid da gutter startet å danse med matrosdress, så mer sofistikerte dresser etter hvert som de utviklet seg og avsluttet i smoking. bildet er fra Svaes danseskole og er lånt fra Oslo museum

Men verden rundt ham forandret seg. På slutten av 50-tallet strømmet rocken inn fra USA, og med den kom jeansen – symbolet på opprør, ungdom og frihet. Fredrik ville helst gå i dem hele tiden, men danseskole etiketten var en annen: Rette bukser, pene sko. Han vurderte å bytte skole bare for å kunne gå i jeans til hverdags. Det fikk meg til å undre: Hvor langt går vi for å uttrykke hvem vi virkelig er? Kanskje er livet, akkurat som mote, en dans mellom regler og opprør – og noen ganger må vi bare hoppe i det. Helst iført våre mest flatterende jeans.

Så kom teateret, Den Nasjonale Scene i 1962, og til slutt Den Norske Opera i 1965. I 1969 ble han solist – et sjeldent talent som ikke bare mestret teknikk, men også formidling, karakterdybde og historiefortelling gjennom dans. Før Fredrik Rütter ble utnevnt til solist ved Den Norske Opera i 1969, var det flere fremtredende dansere som innehadde solistroller. Blant disse var Hanne Skram, som ble solist i 1968, og Rolf Daleng, som var blant de første danserne ansatt ved operaen da den ble etablert i 1958. I tillegg var Edith Roger en sentral danser i Ny Norsk Ballett før hun ble tilknyttet Den Norske Opera i 1958. Disse pionerene spilte viktige roller i utviklingen av norsk ballett og la grunnlaget for fremtidige solister som Rütter.

Når man betrakter Fredrik Rütters karriere både som skuespiller og danser, fremstår han som et produkt av sin tid – en periode hvor kunstneriske uttrykk i Norden i stor grad var sammensmeltet. På 1900-tallet var forbindelsen mellom dans og teater tett, særlig fordi de første danseinstitusjonene var en integrert del av teatrene. Nationaltheatret og Den Nasjonale Scene la grunnlaget for både skuespill og ballett, mens Den Norske Opera & Ballett videreførte denne tradisjonen da den ble etablert i 1958.

Rütters erfaring med å utvikle roller var sterkt knyttet til teatrets dramaturgiske rammer. Han arbeidet ikke bare med manus; tekstene ble en del av kroppen hans, der karakteren utviklet seg gjennom kroppens eget formspråk og en stadig dypere tolkning av ulike bevegelser og nyanser – en tilnærming som var naturlig for dansere på den tiden. Dette speiler en epoke der danserens rolle ofte gikk utover det rent fysiske og innlemmet elementer av skuespillerkunst, noe som var en arv fra de store europeiske scenetradisjonene.

Turnelivet

Turnélivet førte ham til Cullbergballetten, Grand Ballet Classique de France, New London Ballet – verden åpnet seg. I Buenos Aires i 1969, i en røykfylt sal med levende musikk og intense blikk, møtte han tangoen i sin råeste form. Ikke en polert, scenisk versjon, men en dans som pustet av lidenskap og erfaring, et språk mellom to kropper. Det gjorde inntrykk – det satte seg i kroppen og ble med videre.

Om Cullbergballetten – En institusjon innen moderne dans

(les mer her: Cullbergbaletten - 50 år | Dansens Hus)

Cullbergballetten ble grunnlagt i 1967 av den svenske koreografen Birgit Cullberg. Kompaniet ble raskt kjent for sin nyskapende tilnærming til moderne dans, hvor psykologisk dybde, dramatisk intensitet og et ekspressivt bevegelsesspråk sto sentralt.

Cullbergs arbeid tok ofte utgangspunkt i litterære og teaterhistoriske verk, slik som Frøken Julie, og omformet dem til dansedramaer der bevegelse og kroppsspråk erstattet dialog. Hun kombinerte elementer fra klassisk ballett med moderne danseteknikker, og skapte et særegent uttrykk som utfordret tradisjonelle koreografiske normer.

Hva er Cullbergballetten kjent for?

• Psykologisk realisme i dans: Cullberg brakte teaterets psykologiske dybde inn i dansen, og skapte verk der karakterenes indre konflikter kom til uttrykk gjennom bevegelse.

• Eksperimentelle forestillinger: Kompaniet utfordret tradisjonelle fortellerstrukturer og var banebrytende innen danseteater.

• Internasjonal innflytelse: Cullbergballetten har vært en viktig institusjon i europeisk moderne dans, med en rekke gjestespill verden over.

I dag ledes Cullbergballetten av Gabriel Smeets, som har videreutviklet kompaniets uttrykk ved å integrere nye koreografiske stemmer og eksperimentelle uttrykk. Under hans ledelse har Cullbergballetten fortsatt å utforske grensene mellom dans, teater og samtidskunst, samtidig som de bærer videre arven etter Birgit Cullberg.

Gjennom karrieren har han tolket noen av de mest krevende rollene i ballettens og teaterets verden:

• Jean i Frøken Julie – en rolle som krevde mer enn trinn, den krevde sjel.

• Eilert Løvborg i Hedda Gabler – dramatisk, kompleks.

• Døden i Det grønne bordet – en rolle som sikret ham Kritikerprisen i 1980.

• Pater familias i Tango Buenos Aires 1907 – en avskjed full av autoritet, lidenskap og livserfaring.

Les mer om Rutters tolkning av Jean:

Fredrik Rütter som Jean i "Frøken Julie"

Fredrik Rütter ble anerkjent for sin dyptpløyende og intense tolkning av Jean i Birgit Cullbergs ballettversjon av Frøken Julie. Rollen krever en balansegang mellom dominans og sårbarhet, der danseren må formidle Jeans ambisjoner, manipulasjon og indre usikkerhet gjennom kroppsspråk og dynamiske bevegelser.

Rütter tilførte en psykologisk dybde til karakteren, og skapte en Jean som ikke bare var en opportunistisk tjener, men en mann fanget i sin egen sosiale lengsel og destruktive maskulinitet. Hans fysiske tilstedeværelse på scenen gjorde ham troverdig som en karakter som både kontrollerer og mister kontroll, spesielt i samspillet med Julie.

Cullbergs koreografi benytter rykkete, usikre bevegelser for å vise Jeans gradvise tap av overtak. Rütter mestret dette med en rå og fysisk intensitet. Spesielt i scenene der Jean veksler mellom å dominere og å bli dominert, viste han en imponerende evne til å kombinere kraft og sårbarhet.

Hvorfor var Rütters tolkning av Jean viktig?

• Autentisitet i karakterutvikling: Han gjorde Jean til mer enn bare en antagonist, men til en karakter med motstridende følelser og indre konflikt.

• Fysisk og emosjonell presisjon: Han brukte både subtile psykologiske nyanser i bevegelsen og store eksplosive utbrudd, noe som skapte en kompleks skikkelse.

• Dramatisk kraft: Hans tolkning gjorde Frøken Julie til mer enn en ballett; det ble en fullverdig teatralsk opplevelse, hvor dans og psykologi smeltet sammen.

Rütters tolkning av Jean står igjen som en av hans mest minneverdige roller, og hans innsats i Frøken Julie bidro til å befeste hans posisjon som en av Norges fremste karakterskuespillere innen dans.

Fra scene til penn

Selv etter at han la danseskoene på hylla, har han fortsatt å prege norsk dansekunst:

• Kunstnerisk leder for Nye Carte Blanche (1992–1995), hvor han løftet norske koreografer frem.

• Ballettkritiker i Aftenposten, Tønsbergs Blad og Klassisk Musikk, alltid med et blikk for helheten – formidling over teknikk, sjel over perfeksjon.

Han ble spurt om sine største øyeblikk fra dansen, og han trakk frem disse.

 ·Ildfuglen (L'Oiseau de feu) er en ballett komponert av Igor Stravinskij i 1910 for Ballets Russes. Den bygger på russisk folklore og handler om prins Ivan, som fanger en magisk ildfugl og får en fjær som gir ham hjelp mot den onde trollmannen Kosjtsjej udødelige. Med ildfuglens magi beseirer Ivan Kosjtsjej, frigjør prinsessene og vinner sin elskede.

Stravinskijs musikk er en milepæl i klassisk musikk, med mystiske melodier, dramatiske partier og en storslått finale. Opprinnelig koreografert av Michel Fokine, har balletten blitt tolket av mange koreografer og er fortsatt en av de mest ikoniske i ballettrepertoaret.

·Det Grønne Bordet (The Green Table) er en berømt anti-krigsballett koreografert av Kurt Joos i 1932. Den er en sterk politisk kommentar til krigens absurditet og ble skapt i en tid preget av økende uro i Europa. Balletten starter med diplomater i elegante dresser som diskuterer krig rundt et grønt bord, uten selv å bli berørt av konsekvensene. Deretter følger scener som skildrer soldater, flyktninger og de etterlatte, mens en skremmende figur – Døden – rollen som Fredrik hadde, danser gjennom hele stykket og til slutt tar alle. Stykket er kjent for sin ekspressive stil og blanding av klassisk ballett og moderne dans. Det regnes som et av de viktigste verkene innen moderne dans og er fortsatt aktuelt som en sterk kritikk av maktspill og krigens grusomheter.

·Tango Buenos Aires 1907 var en ballett av Ulf Gadd, der Fredrik Rütter danset sin siste rolle før han avsluttet sin aktive karriere i 1988. Stykket fanget stemningen i Buenos Aires tidlig på 1900-tallet med tangoens intensitet, dramatikk og melankoli. Rütter spilte pater familias, en autoritetsfigur preget av tangoens følelsesmessige kompleksitet.

Ti år senere ble han invitert tilbake til Den Norske Opera, en spesial bestilling fra Indra Lorentzen – en sjelden og ærefull anledning som bekreftet hans kunstneriske dyktighet. Til tross for et tiår borte fra scenen, viste han fortsatt den uttrykksfulle kraften som hadde gjort ham til en bemerkelsesverdig danser. Samarbeidet med Lorentzen ble en sterk kunstnerisk opplevelse og et bevis på at lidenskapen for dans aldri forsvinner.

"Ti år borte fra scenen. Ti år uten dansesko, applaus og svette prøvesaler. Da han ble invitert tilbake til Operaen for å danse med Indra Lorentzen, følte han seg rusten -Kunne kroppen hans fortsatt danse, eller var det hele bare et fjernt minne fra en annen tid?"

Før han visste ordet av det, var han tilbake. Bevegelsene kom, linjene fant sin form, og han visste – han hadde aldri egentlig sluttet å danse. Han fortalte om den kvelden med en blanding av ydmykhet og glimt i øyet, som om han fortsatt forundret seg over at kroppen hans forrådte tidens gang. Kanskje er det sånn med alt vi elsker. Vi tror vi har lagt det bak oss, men egentlig venter det bare på det rette øyeblikket for å vende tilbake.     

Forskning på muskelminne hos dansere viser at deres avanserte motoriske ferdigheter og kroppslige bevissthet er et resultat av omfattende trening og erfaring. Dansere utvikler en forhøyet evne til å sanse kropp og bevegelse, ofte referert til som kinestetisk bevissthet. Denne ekspertisen innebærer en integrering av kropp og tanke, der bevegelsene blir automatiserte gjennom repetisjon, noe som er kjernen muskelminnet.                                                                       

Indra Lorentzen og Fredrik Rutter i Tango Buenos Aires 1907 -foto er lånt fra sceneweb

Å danse gjennom livet

Noen liv ruller av gårde som en snøball i full fart nedover en bakke, vokser med hvert trinn, hvert møte og hvert valg. Sånn beskriver Fredrik Rütter sin egen karriere. En tilfeldighet her, en mulighet der – og plutselig hadde han danset seg gjennom et helt liv.

Scenekunsten var ikke noe han bare gjorde, det var noe han var. Og denne kvelden i Ballettklubben, med latter som runget og minner som flommet, ble vi en del av hans historie.En historie som, akkurat som en god dans, aldri helt tar slutt.

foto Iver Anton Kristinsen og Fredrik Rutter Tusen takk  Fredrik Rütter

For de av dere som ikke kunne komme, kan dere se et intervju med ham her: Fredrik Rütter fyller 80 år - gratulerer med dagen! - Danseinformasjonen : Danseinformasjonen