Medlemsmøte 3 2026
Oppdatert: 18. aug.
Sommerfest på KHiO 16.06.2026
Fra tradisjon til fremtid
Ballettklubbens møte med avgangsstudentene ved KHiO
En regnfull dag i juni besøkte Operaens Ballettklubb Kunsthøgskolen i Oslo for å overvære avgangsforestillingen til tredjeårsstudentene ved bachelorstudiet i klassisk ballett. Etter forestillingen hadde vi vår årlige sommerfest og vi fikk møte to avgangsstudenter og en elev fra første klasse. Vi hørte dem fortelle om utdanningen, den kunstneriske utviklingen og den krevende overgangen fra studenttilværelse til et profesjonelt liv som danser.
Kvelden ga oss et innblikk i både resultatet vi ser på scenen og den lange prosessen som ligger bak. Forestillingen viste unge dansere med imponerende teknikk og kunstnerisk nærvær, mens samtalen etterpå avdekket noe av arbeidet, sårbarheten og viljestyrken som kreves for å komme dit.
Vi fikk se en reise gjennom balletthistorien
Avgangsforestillingen var bygget opp som en kunstnerisk reise gjennom nærmere to hundre år med balletthistorie. Programmet beveget seg fra den romantiske ballettens lette og fortellende uttrykk, via Bournonville og den store russiske klassiske tradisjonen, til moderne og samtidige koreografier. Vi la spesielt merke til de kreative, nærmest skulpturelle avslutningene i flere av verkene, der danserne sammen formet levende tablåer på scenen.
Første akt åpnet med La Vivandière fra 1844, koreografert av Arthur Saint-Léon, en av den romantiske ballettens sentrale skikkelser. Verket ble opprinnelig skapt for den berømte italienske ballerinaen Fanny Cerrito og bærer med seg mye av periodens eleganse, musikalitet og teatrale sjarm. Bak det tilsynelatende lette uttrykket ligger det store krav til presisjon, hurtighet og samspill mellom danserne.
Deretter fulgte Paquita, som knytter den franske romantiske balletten sammen med den russiske klassiske tradisjonen. Verket ble opprinnelig koreografert av Joseph Mazilier i Paris i 1846, men forbindes i dag særlig med Marius Petipas senere bearbeidelse. Da Petipa gjenopptok balletten i St. Petersburg i 1881, tilførte han blant annet den berømte
Grand Pas Classique, med musikk av Ludwig Minkus.
Her kommer den klassiske ballettens formelle prakt tydelig til uttrykk. Balanse, symmetri, musikalitet og teknisk virtuositet blir ikke bare ferdigheter, men en del av verkets kunstneriske språk.
Programmet fortsatte med et utdrag fra Fra Sibir til Moskva fra 1876, skapt av den danske koreografen August Bournonville. Bournonvilles stil representerer en annen gren av den klassiske ballettarven enn Petipas. Der den russiske tradisjonen ofte søker det monumentale og virtuose, kjennetegnes Bournonville av et hurtig og lett fotarbeid, en naturlig overkropp og en egen musikalitet og livsglede. Utdraget viste dermed enda en side av 1800-tallets ballettspråk. Se gjerne et lite uttdrag fra Fra Sibirien til Moskva | Stumfilm
Utdragene fra Romeo og Julie og Nøtteknekkeren ble sterke møter med Hedvig Haugenes Kristiansen og Immanuel Hornstrup. Samspillet, innlevelsen og tilstedeværelsen deres berørte oss dypt.
Vi har fulgt Hedvig helt siden Nasjonalballettskolen, og det var spesielt rørende å se henne på scenen for siste gang som student. For en utvikling – og for en prestasjon av dem begge.
Mot slutten av første akt beveget programmet seg nærmere vår egen tid. Studentene vekslet sømløst mellom Bournonvilles lette fotarbeid, Petipas klassiske linjer og et friere, moderne uttrykk.
Når tradisjonen møter samtiden
Etter pausen beveget forestillingen seg bort fra den klassiske ballettens historiske og fortellende rammer. I utdraget fra Daniel Cardosos Hashtag#Free møtte vi KHiOs førsteklasse i et friere og mer fysisk bevegelsesspråk. Kontrasten til første akt var tydelig, men den klassiske skoleringen var fortsatt synlig i dansernes presisjon, musikalitet og kontroll. Her fikk vi oppleve ren danseglede og en koreografi som førsteklassingene formidlet med stort overskudd.
På spørsmål om de foretrekker moderne eller klassiske verk, fortalte Camilla Hough Egseth fra første klasse at de setter pris på begge deler. Stilene krever ulike kvaliteter og forskjellige måter å bruke kroppen på, og evnen til å veksle mellom dem er en viktig del av utviklingen som danser.
Kveldens kanskje sterkeste inntrykk kom med det avsluttende samtidsverket Shadows and … av den brasilianske koreografen Igor Vieira. Røyk, dempet lys og mørke kostymer skapte et dystopisk univers der ansiktene tidvis forsvant, mens kroppene, linjene og bevegelsene trådte tydeligere frem.
Særlig de parallelle bevegelsene gjennom rommet gjorde inntrykk. Danserne fremstod nærmest som én organisme – kraftfulle og sårbare på samme tid. Den intense stemningen ble værende lenge etter at applausen hadde stilnet.
Se mer her:
Tre år med utvikling
Etter forestillingen møtte vi avgangsstudentene Immanuel Hornstrup og Hedvig Haugenes Kristiansen, samt Camilla Hough fra første klasse. I en åpen og uformell samtale fortalte de om utvikling, skader, usikkerhet og veien videre.
Immanuels første tid ved KHiO var krevende. En ekstra knokkel i foten førte til skader og måtte opereres bort. Etter en lang rehabilitering har det siste studieåret vært godt og sammenhengende. Nå venter en ettårig kompaniplass i Ostrava i Tsjekkia.
For Hedvig er veien videre ennå ikke avklart. Hun har deltatt på åtte auditions – hver med forberedelser, reiser, forventninger og mulige avslag. Historiene deres viser både sårbarheten og utholdenheten som følger livet som ung danser.
Å finne hverandre på scenen
Immanuel og Hedvig imponerte stort i utdraget fra Nøtteknekkeren. De har danset sammen over lang tid, og samspillet mellom dem var tydelig på scenen.
I samtalen fortalte de at et godt partnerskap handler om mer enn løft og teknikk. Det bygger på tillit, åpen kommunikasjon og evnen til å støtte hverandre – å kunne være et fjell for den andre. Teknikken kan øves inn, men den menneskelige forbindelsen skapes over tid.
Da alt måtte endres
Kvelden før møtet ble flere dansere skadet eller sykemeldt. På kort tid fordelte studentene rollene på nytt, skiftet kostymer og lærte koreografi bak scenen – blant annet ved hjelp av en telefon.
Publikum merket knapt noe. Ifølge pedagog Irina tok studentene selv raskt kontroll og fant løsninger. Hendelsen viste deres sterke arbeidsmoral, profesjonalitet og ansvar for hele ensemblet.
Fra student til profesjonell danser
Det er alltid spennende å lytte til Tim, og fortroligheten mellom ham og studentene er tydelig. De er trygge rundt ham, og det merkes både på og utenfor scenen.
Kveldens program viste dansere med sterk teknikk, kunstneriske kvaliteter og imponerende bredde – fra Bournonville og Petipa til samtidens uttrykk. Tusen takk for at vi fikk være med på reisen.
Se flere fantastiske bilder fra forestillingen på Khioballett på deres instagram
Kommentarer