Medlemsmøte 3 2025
- post24263
- 18. juni
- 5 min lesing
Referat fra sommerfest med Ballettklubben på KHiO
Tirsdag kveld, den 17. juni, arrangerte Ballettklubben sin tradisjonelle sommerfest i samarbeid med Fakultet for dans, klassisk linje, ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Rundt 30 glade medlemmer deltok og skapte god stemning med sommersnacks og avkjølende drikke.
Styreleder Iver Anton ønsket velkommen, før pedagog Tim Almaas overtok ordet og ledet en inspirerende samtale med studentene Myrna, Joachim og Eliot, samt pedagog Josephine Jewekes. Samtalen ga oss et unikt innblikk i hverdagen og utviklingen på KHiO, både kunstnerisk og menneskelig.
Tim har fulgt avgangsstudentene tett siden påske, og kveldens forestilling bar preg av dette samarbeidet – med et helhetlig og velbalansert uttrykk der teknikk, historisk innsikt og personlig tolkning ble vevd sammen på imponerende vis. Han avslørte ærlige detaljer om denne spennende prosessen.
Avgangsforestilling med kraft og karakter
Fra kl. 18.00 til 19.30 fikk vi oppleve et variert og imponerende ballettprogram fremført av avgangsstudentene ved bachelorstudiet i klassisk ballett. Forestillingen inkluderte utdrag fra Le Corsaire av Marius Petipa og Ponte Molle i Bournonville-tradisjon, bearbeidet av Dinna Bjørn og Josephine.
Det var et stort og sterkt avgangskull i år: Myrna Lømo, Lilja Marie Bringager, Rise Kanno, Anna Simonova, Aylin Cheliktash, Anastasiia Malynovska, Tea Patriarca, Miriam Berdié, Imogen Murphy Kinder, Ei Takagawa, Yevhenii Ohanian, Saoirse Cameron-Higgs, Oda Sofie Hamberg, Nina Sofia Kratz, Elliot Sahlberg og Joachim Olsen.
Studentene reiser nå ut i verden til ulike oppdrag for bl.a. Nasjonalballetten UNG, Staatsballett Berlin, State Ballet of Georgia, Croatian National Theatre Ballet i Split og Stara Zagora State Opera i Bulgaria.
Hvorfor Le Corsaire og Ponte Molle?
Kvelden hadde en tydelig kunstnerisk ramme. Utdragene fra Le Corsaire og Ponte Molle ble vist sammen for å belyse historiske og stilistiske kontraster og forbindelser. Bournoville og Petipa levde på samme tid, men de arbeidet ikke sammen før denne forestillingen tok form og er den første ballettskolen som viser dette. Der Le Corsaire er romantisk, virtuost og dramatisk, med innslag av cancan-musikk som fikk publikum til å klappe med i takten, representerer Ponte Molle en mer lyrisk og strukturert tilnærming fra Bournonville-tradisjonen med flyvende pirater, så macho man kan bli.
Pedagog Josephine Jewekes samarbeidet med Dinna Bjørn i oppsetningen av Ponte Molle. Dinna Bjørn regnes som en av verdens fremste eksperter på Bournonville-tradisjonen. Hun er utdannet ved Den Kongelige Balletskole i København, hvor Bournonville-metoden er grunnlaget for all opplæring. Gjennom både egen danserkarriere og nært samarbeid med tidligere generasjoner av Bournonville-pedagoger, har hun videreført en ubrutt linje helt tilbake til August Bournonville selv. Dinna har tilgang til hans private notater og er i dag en som tolker og kan bruke dette materialet aktivt i oppsetninger. Dessuten bor hun like ved Khio og er lett å få tak i, flaks sier Tim😉 Hun har undervist og satt opp Bournonville-verk over hele verden, og har gjort en uvurderlig innsats for å bevare og videreformidle denne unike delen av baletthistorien. Det gir forestillingen en sjelden dybde og historisk autentisitet som publikum virkelig kunne kjenne på.
Funfact fra Josephine: På 1800-tallet, da Bournonville skapte sine balletter, var tåspisskoene myke og flate – mer som tøfler enn dagens sko. De manglet den harde tåboksen, og danserne kunne bare rulle kort opp på tå. Mye av dansen ble gjort på halvtå også i dagens koregrafi, og bevegelsene bar preg av letthet og fotarbeid. Det er også en grunn til at menn og kvinner danset mer likestilt i Bournonvilles verk.
Andre akt: Ek, Kylián og en ny verdenspremiere
I andre akt fikk vi se utdrag fra verk av to av verdens mest anerkjente koreografer: Mats Ek og Jiří Kylián, samt en verdenspremiere på det studentkoreograferte stykket Wavelength.
I anledning Mats Eks 80-årsjubileum fremførte studentene «Tre trios» fra hans repertoar, i samarbeid med Allysson Way Wanselius. Eks koreografi er kjent for sin særegne bevegelseskvalitet, humor og psykologiske dybde.
I forbindelse med Kylián-festivalen danset studentene utdrag fra Bella Figura – et poetisk og visuelt verk hvor musikk, lys og bevegelse smelter sammen. Arbeidet ble ledet av César Fernández, og stykket kombinerer klassisk teknikk med moderne flyt. Kylián gir kostymer og lys like stor betydning som bevegelse. Det lange skjørtet (sort i denne oppsetningen) symboliserer identitet og eleganse, mens bar overkropp uttrykker sårbarhet og ærlighet. Verket utfordrer grensene mellom kjønn, rolle og virkelighet – og stiller spørsmålet: Hva er ekte, og hva er en fasade?
Det ble også reflektert over forskjellen mellom klassisk og samtidsmusikk i ballett. Klassisk musikk oppleves ofte som mer intuitiv å danse til – med tydelig struktur, frasering og musikalitet som «bærer» kroppen naturlig. Samtidsmusikk, derimot, utfordrer danseren på en annen måte, med uforutsigbar rytmikk og behov for presis telling.
I den sammenheng delte pedagog Josephine Jewekes en tankevekkende anekdote: Et panel med musikkeksperter (uten dansere) hadde kåret Wagner til den komponisten som var «best egnet for dans». Josephines poeng var tvert imot at Wagner sannsynligvis ville vært det siste valget blant klassiske dansere, nettopp fordi hans musikk fokuserer mer på lange melodilinjer enn på rytmiske variasjoner og tydelige fraseringer – noe som gjør den mindre dansbar for klassisk ballett. Et godt eksempel på hvordan dansere og musikkteoretikere kan oppleve musikk på ulikt vis!
Etter forestillingen delte Myrna Lømo sine erfaringer med å danse begge koreografers verk. Ek legger vekt på energien mellom danserne, mens Kylián utfordrer utøveren til å strekke energien utover scenen og ut i salen, blant annet gjennom bevisst blikkontakt. Myrna beskrev Eks stil som en slags «mental tvangstrøye» – intens, ukonvensjonell og krevende. Kylián, på sin side, er mer myk og koordinert
For å restituere etter forestillingen tar Myrna vekselsvis varme og kalde dusjer, etterfulgt av isbad med høye ben og voltaren for å klargjøre kroppen til neste dag. Hun legger seg også tidlig for å få «skjønnhetssøvnen sin» til neste dags innsats. Hun skal straks sette kursen mot Staat Ballett of Georgia og vi ønsker henne all lykke til på reisen.
"Wavelength" – studentenes eget verk
Et av kveldens mest rørende øyeblikk var verdenspremieren på Wavelength, koreografert av Saoirse Cameron-Higgs og Joachim Olsen. Verket ble koreografert til musikk av norske Bendik Giske og Daniel Thorne, og bar preg av enkel scenografi og sorte kostymer. Bevegelsene la vekt på lange linjer og fellesskap.
Målet var å få studentene til å komme på «samme bølgelengde» – og det lyktes de med. Stykket beveget seg som en sammenhengende bølge over scenen og formidlet en sterk felles energi. Resultatet ble sterkt og helhetlig. Vi ønsker Joachim all lykke videre på ferden.
Etter tre år på KHiO har flere av studentene allerede sikret seg stillinger. Eliot Sahlberg og sin kjæreste Oda Sofie Hamberg er allerede ansatt ved Stara Zagora State Opera i Bulgaria. Tim fortalte at han hadde fått «fri» fra sitt nye kompani, for å delta på avslutningen på KHiO. Eliot fortalte at han allerede har danset alt fra argentinsk tango og jødisk folkedans til sirkus med Bulgarias president som publikummer og nå Snøhvit i sitt nye kompani etter 1,5 måned. Masse, masse lykke til!
Vi takker studentene og pedagogene ved KHiO for en spennende og minnerik kveld og ønsker alle elevene lykke til videre på reisen. De beste samtalene er ofte etter applausen og når pennen er satt i hvilemodus, så vi oppfordrer medlemmer til å komme selv, for å dykke dypere inn i kunsten.
Da gjenstår det å takke for en fantastisk spennende ballettsesong, og vi ønsker alle en riktig god sommer,
fra Ballettklubben
Kommentarer